God Jul!

Heisann folkens!

God Jul til alle!

Jeg reiser til Mombasa (forhåpentligvis da, bussene streiker visst i morra, akkurat da jeg skal dra. Men ærlig talt, jeg tror aldri Kenyanerne ville klart å organsiere en skikkelig streik. Mest sannsynlig kommer jeg fram med ca 50% sannsynlighet, med mindre vi punger da(slik som vi gjorde både på vei til og fra meru når vi var der, (det er ca halvparten så langt som til mombasa). Eller at sjåføren stopper før vi er framme, fordi bussen tilsynelatende ikke funker, men så viser det seg at han og konduktøren bor rett ved og forsvinner(tidlig kveld), slik som det skjedde med oss denne uka. Eller at vi blir stoppa av korrupt politi som krever penger for at vi skal passere, og at sjåføren isåfall er prinsippfast og ikke betaler, noe som er veldig sjeldent. Så ja, jeg har troa på en jul på stranda!) og legger igjen dataen her. (Nairobi, hvis du lurte)

Derfor blir det kanskje litt vanskelig å kontakte meg. Men hvis du vil så kan du kontakte meg allikevel! Nå har jeg forresten gjort det lett for alle å kommentere! Så bare kommenter! Du kan til og med velge å være anonym, hvis du foreksempel vil si noe nedverdigende, eller hvis du vil si noe pent som du vet du ikke kan stå for, eller syns det er flaut eller noe. Jeg merker det begynner å bli for seint. Dessuten er jeg litt syk. Går på antibiotika, gjør det at man blir rar i hodet? Ikke veit jeg.. Rar er vel ikke akkurat en dårlig bivirkning iallefall..
Man blir uansett bedre i magen. Det er fint.

Jeg har forresten vært på fjelltur...
Jeg legger med et bilde derifra, eller kanskje to(fem). Det får liksom bli julekortet i år...

Jeg ønsker dere alle en gledelig Jul! Gud velsigne dere.. Jeg tenker på hjem innimellom. Det er hyggelig!

På vei...

På toppen! Etter 11 km med gange på vulkankanten+ litt til.. Den mørkhudede i forgrunnen er vår venn Julius. Ellers er det Charlie P. Jenta er dansk og heter Stine(slapp av jeg prøver ikke å slå henne, jeg er bare litt treig med oppstillinga..)
Hun var forresten dødsliten før vi begynte på de 11 kilometerne(altså etter å ha klatret opp på kanten av vulkanen. Men vi gav henne litt chapatti og hun var fit for fight. Etter 2.5 mil kastet hun opp. Men fullførte! Ikke dårlig til å være... ..jente!

Disse to møtte vi på toppen

Giraff(er) Fett!

God Jul!


Ps: Sjekk ut øytun.no!
De har fått ny hjemmeside.. Gjett hvem som er på bildeseiren der?

Hva skjer i Afrika?

Her kommer en oppdatering på livet mitt:

- Jeg har ødelagt mobilen min(sorry Ann Kristin, jeg veit det var lite takknemlig av meg!)

- Jeg har fått ny mobil(med snake på, så de siste ukene har ikke Åsmund hatt noe liv)..

- Et barn har gitt meg komplimentet: "I like your hair!" -om håret på armene mine... Takk!

Barna på "Sanctuary of Hope", barnehjemmet vi har blitt så glade i. De liker håret mitt..
Pastor Karau er han med grå hår. Flott det også..

Bare en liten digresjon.. Pastor Karau er i tillegg til pastor også kaffebonde,
forrige helg var vi på farmen hans. (se bloggene til de andre i Kenya)
Han selger kaffen sin til 70 shilling per kilo. Her koster det 1860 per kg.
Fremdeles: kjøp Fairtrade kaffe!

- Jeg har sagt: "Nimeukuku"(er ca det samme som: "jeg gjør som kyllingen") i kirka istedenfor "nimeukoka" som betyr: "jeg er frelst". ...men, men, det viktigste er jo at man ikke ljuger!

- Jeg har fått en ny mor som heter Doris. Jeg skulle hilse til deg mamma, fra min nye og si at jeg blir passet godt på i Kenya!

Dette er (mama)Doris som lager masse mat!

- Jeg har fått megamye mat av min nye mor.. ...ikke så ulikt min gamle..

- Jeg har opplevd å treffe noen tenåringsjenter i ei trapp, hvorav ei stirret noe fryktelig på meg og utbrøt idet vi gikk forbi(til Ragnhilds store fornøyelse) "WoW!".. ..hmm.. ...rart at bleike nordmenn er interessante, her de kan velge mellom massevis av solbrune kjekkasser!


- Jeg har vært med på å arrangere konsert. Den hadde navnet "Reason to Live" og var et produkt av våre gode venner i Mathares initiativ til å gjøre noe for ungdommene i slummen. Det hele var fantastisk! Med noen sinnsyke dansemoves rulte kenyanerne scenen. Midt i showet hadde de satt av tid til en femten minutters tale. På meg gjorde det intrykk å høre det bli fortalt til ungdommen: "Det er ingen tragedie å ikke ha noen jobb. Det er ingen tragedie å ikke ha utdanning. Det er ingen tragedie å vokse opp i Mathare. Det som er en tragedie, -er å ikke ha noen grunn til å leve(Reason to Live)" For en mulighet til å påvirke ungdommers liv i en positiv retning! - noe som er absolutt mulig. John King er sjef for Lepta, organisasjonen som arrangerte konserten. Han sier om sitt eget liv: "De fleste av klassekameratene mine er blitt skutt, og med de som lever går det snart samme veien om de ikke forandrer seg. Se på meg. Er det noe ved meg som minner deg om Mathare? Nei, jeg har blitt forandret, og Jesus lyser gjennom meg.."
Trenger jeg å si noe mer?
- "Nei selvfølgelig ikke" tenker kanskje du, og med god grunn. Det forrige sitatet var jo åpenbart verd å gruble på, hvorfor skal jeg da dra inn vås sånn helt på slutten? Hmm.. Det er vel bare fordi jeg liker å ha siste ordet..
Men idag får jeg ikke vilja mi... Vi tar det en gang til!

"De fleste av klassekameratene mine er blitt skutt, og med de som lever går det snart samme veien om de ikke forandrer seg. Se på meg. Er det noe ved meg som minner deg om Mathare? Nei, jeg har blitt forandret, og Jesus lyser gjennom meg.."

Det er advent... Også i Kenya..

Måneformørkelse...

Charlie P og skorpion.. Fett!

Barna i daghjemmet i Mathare virker å være fornøyde med oppussinga.. Her er arbeidsfolka



Åsmund prøver sko på bruktmarked. Hvitingpriser gjør at vi dropper handelen
det er billigere å kjøpe nytt i butikken...

Bygge gulv

I det siste har vi i Team Kenya drivi å pussa opp daghjemmet for barn som vi jobber på i Mathare. Når vi kom hit tråkka ungene bare rundt på et hullete golvbelegg som lå rett på jorda, derfor har vi lagt ett nytt golv for dem. I tillegg har vi mala veggene på nytt(som forresten ble malt av Nordmenn fra Hald for ett par år siden. Men så reiv de ned veggene når daghjemmet blei flytta og dermed ble blant annet Jesus plassert sidelengs.) 

I denne anledningen har jeg også laga en film. 

Ikke spør meg om hvordan filmen ble til.. ..alt jeg vet er at jeg intet vet..

EnjoY 

Smør!

Her kommer noen bilder som sier litt om livet her nede i Kenya:

I Kenya har vi smør! Og hva var vel livet uten smør?

Nordmenn i Kenya er rare. Til og med maten de lager er rar.
Her er Kim min gode venn som er sønn av en Focus-ansatt.
Han syntes maten så så morsom ut at han måtte hente kamera.

Morsommere mat enn dette får man ikke..

Vi feirer advent mens gresshoppene spiller og frosken kvekker. Uvant...

Njenga. -Min mann på bøgda

"Jeg må ha fresk luft!" sier Ola oppgitt. Han har nå vært i Nairobi i snart to måneder. 

Lyrikken som passer inn i denne sammenhengen lyder som følger:

Lufta er ikke som i Tjølling. 

Roen er ikke som i fjellet. 

Tempoet er ikke som i skogen. 

Bråket er der. 

Alltid.

Og Ola som trodde Afrika var grønt og skjønt. 

Afrika er en søppelhaug..

Mannen som kan fikse problemet lyrikken ovenfor beskriver, jobber som vakt på Focus Centre og sier:

"Det kan vi fikse! Jeg har noe familie som bor langt utpå landsbygda. Vi drar dit denne uka!" 

Ola puster lettet ut. Så er det altså håp....

Mannen som sier dette heter Njenga:

Fra nå av er han Olas mann på bøgda. 

Njenga, min mann på bøgda. Og Åsmund,
min gode venn fra Øytun ifjor og Hald i år, her er vi
endelig på tur igjen. Denne gangen  befinner vi oss
13 500 km lengre sør enn i vår storhetstid i Alta.
(hvis man kjører med bil vel og merke(ifølge google maps)).
(Hvis du tenker å ta turen må du ifølge Google forberede deg på betale bompenger.
På det punktet har nok Google rett)

Etter et par timer i Matatu er vi skikkelig på landet. Så langt på landet at
lokalbefolkningen tar bilde av de to hvitingene som har forvilla seg helt hit.

Dette er onkelen og tanta til Njenga. De fikk en pose med sukker og brød av oss for gjestfriheten.
Sånn funker tinga her...

Dette er det store treet.
Her ofra de høner i gamledager for å få regn, og myten sier at hvis en jente og en gutt
går hver sin vei rundt treet sju ganger vil de bytte kropp. Synd Åsmund er gutt, hvis ikke
måtte vi testa teorien. 

Dette er en lokal kylling. Heldigvis for den lever den nå og ikke for 100 år siden.
For meg gir det iallefall mer mening å havne i fordøyelsessystemet til  "mtu"(menneske)
enn i rotsystemet til "mti"(tre).

Dette er en brønn. Den er gravd for hånd. Imponerende nok i seg selv, men
når man vet at den er 50m dyp må jeg innrømme at jeg blir imponert.
Før brønnen kom hit måtte man gå 2 km for å finne vann når det var tørt.
Snakker om vannskelige forhold....

Deilig med jungelfølelse!

Alle disse er i slekt med Njenga.
Vi møtte sikkert 100 slektninger tilsammen, og halvparten var ikke Njenga klar
over at han hadde engang. Velkommen til Afrika.

Fett lite opplegg på landsbygda. Her eier folk lite, men de har de de trenger
av nødvendigheter. Ungdommen her flytter til byen når de er gamle nok.
Det må være trist.

Det er ikke bare på Tv at afrikanere bærer grass til kua. Det skjer også live.

Men det er bare Åsmund av alle Muzungoer i Kenya(tror jeg da)
 som tar i et tak og hjelper til med børa.

Dette er kaffebønner.
..litt av en jobb forresten med den kaffen vi drikker.
Hvis du ikke gjør det allerede, kjøp fairtradekaffe!

Dette er to barn og ei ku.
-Hvis du lurte

Dette er en foss.
Ganske stilig.
Men ikke la deg lure! Den er ikke så fin som den ser ut til.
Det går nemlig en hovedvei på begge sider av elva+ en stygg bro rett bak det svære
treet som henger ut foran fossen. I tillegg kutta jeg vekk høyspenten som skulle vært oppe i høyre hjørne.

Men ellers er det jo ikke så verst..
Ha en god dag!
Vi snakkes


Ps: om du lurer på om formen ordene i den siste bildeteksten skaper har noe sjult litterært/kunstnerisk budskap, så kan jeg avkrefte det her og nå. Men jeg er enig i at det ser tøft ut! 

Pannekaker og sånt

Heisann folkens!

Kenya bringer stadig nye inntrykk.Den siste tida her har vært veldig god. 

Ting jeg kan nevne er:

 - Jeg har tilbrakt "hviledagen" min på en 6 1/2 times gudstjeneste i en høylydt pinsemenighet, i stekende varme under en teltduk(ikke akkurat balsam for sjelen).

- Jeg har tilbrakt hviledagen min i en Anglikansk kirke der gudstjenesten kun varte i to timer, og hvor taleren ikke ropte i løpet av hele prekenen.. ..deilig.. Forøvrig lærte vi folkene i menigheten sangen: "Om jeg er liten eller stor" det var stor suksess. 

Dansing i den anglikanske kirken(ungdomsgudstjenesten)
Halsen min var vond så jeg tok bilder isteden(så folk ikke tror jeg er lat)

- Jeg har spist pizza på et Muzungo(hviting)-sted med min kamerat Charlie P, mmm det var godt! 

- Jeg har laget pannekaker. Se resultatet under... 

-Hatt en slapp helg i Karen som er enda mer Muzungo-sted enn pizzarestauranten jeg nevnte. Karen(som forøvrig er oppkalt etter den kjente svenske forfatteren Karen Blixen. Her hadde hun sin kaffeplantasje som hun skrev om i sin mest kjente roman"Den Afrikanske farm") er Nairobis vestkant og vi skulle besøke mentorene til jentene. Når det viste seg at det ikke passet for dem, fikk vi heller bare låne huset deres mens de var borte. Snakk om gjestffrihet! I tillegg hadde de bestilt hushjelp til oss som laga middag på lørdagen, mens vi satt ute i sola og leste bøker... 

For en flott gjeng! Her i Sammy og
Joyce sitt hus. Foto: Ragnild Egeland

- Sist men ikke minst har jeg tilbrakt tre dager i et barnehjem som ligger i "Khawa Sukari"(Kaffe Sukker). Barnehjemmet heter "Sanctuary of Hope" og er startet opp av pastorparet Karao som også i sin tid startet Mathare Worship centre, som består av blant annet kirken og skolen vi har vært så heldige å bli kjent med. Opplegget der er knall! De 23 barna som alle kommer fra Mathare-slummen er fordelt på to flotte villaer, der de har en seng hver, de får godt mat, de får gå på skole i nærheten og sist men ikke minst er de omgitt av gode mennesker som har omsorg for dem. "Da myndighetene kom hit for å godkjenne barnehjemmet", forteller Diana(datteren til pastor Karao, som administrerer de to husene) "..sa de: "Dette er jo ikke et barnehjem, dette er en familie!"". Allikevel ble barnehjemmet godkjent og det er fantastisk å se hvilken forandring det har betydd i barnas liv. Når man hører historiene deres er det utrolig å se at de fungerer som de gjør. 

Mama Karao(pastorens kone, jeg har spurt andre om fornavnet hennes, men ingen vet det) som tok initiativet til å starte opp barnehjemmet, forteller at hun plukket ut de mest trengende av alle barna hun viste om i Mathare(hun og mannen hadde på det tidspunktet jobbet i Mathare i flere tiår, så de visste om mange). 

Ei av jentene var etterlatt på sykehuset av moren for å dø. To av jentene var ikke i stand til å gå eller snakke på grunn av omsorgssvikt, og hun nevnte at et av barna livnærte seg på søppel før hun tok det med til barnehjemmet. Det er forferdelig å tenke på at barn kan leve opp slik. Men jeg synes allikevel det er desto mer fantastisk å se de samme barna synge/rappe sanger i glede over de besøkende, sitte å pugge gangetabellen eller løpe etter en freesbe i en grønn hage som om de alle hadde vokst opp i en vanlig familie. "We are doing this by the grace of God" sier mama Karao, og jeg tviler ikke..

                                                                                                Mama Karau. Foto: Elisabeth Nilsen

Gøy med Muzungohår. Dette er noen av de fantastiske barna på barnehjem nr1
Foto: Elisabeth Nilsen

Dyrene i Afrika

Noe som bare må fascinere når man er i Kenya er dyrelivet. Hver dag er det noen fugler som vekker oss med en forferdelig lyd, hver natt holder en katt oss våken ved å late som om den dør utafor vinduet vårt, og mister man mat på gulvet gjør det ikke noe, for da kommer Gekkoen Kåre(han bor på gutterommet) og spiser det opp.

Slangene her kan drepe oss, og til å med gresshoppene tror jeg muligens er farlige(uten å ha noen videre vitenskapelige bevis for det). Ellers virker det ganske fett å være dyr i Kenya, man kan oppføre seg som mennesker og gå fritt rundt i trafikken. Man slipper å bli slakta på et slakteri, man blir isteden slakta overalt. Og man har sannsynligvis en mye mer variert diett(plastikkposer, maisskrotter, tungmetallholdige ting og noen grønne blader her og der) enn foreksempel en norsk fjellgeit(som spiser: grass, mose, litt lav og hvis den er heldig får en bit av en forbipasserende tysk bobilturists ullgenser).

Derfor vil jeg nå publisere noen bilder av de interessante Kenyanske dyrene, jeg synes de fortjener såpass. Vi må huske på at dyrene tross alt er våre beste venner, hvis man ser bort ifra bestevennene våre da.

Kos deg!

Dette er "Struls"
Han er forresten den andre strutsen som
har bitt meg, alt for ett nærbilde!
(Den første var på ferie i Trøndelag som liten gutt
da en struts prøvde å spise jakkeknappen min(jeg tror jeg er
 en av få som har fått blodpupp av en struts)

"Kom igjen karer! Vi tar'n, -han truer habitatet vårt!!"
Foto: Elisabeth Nilsen

Det er slækt å være dyr i Afrika(selv om man blir litt radioaktiv av dietten)

Slækt#2
Disse bikkjene eies av noen Masaii-naboer i focus sitt nabolag,
de pleier å velte søppelkassa bak kjøkkenet, nam! 

Dette er en slange eller en slangis(på slang).
Den kan visstnok drepe oss, men her drepte vi den..

Padde. Dem er det mange av her, og vi har en spesiell frosk utafor vinduet som vi bare kaller boblefrosk.
Den får oss til å lengte etter boblebad med sin karakteristiske lyd..

Fetter'n til Knut, han her må være uteligger stakkars(soverommet er opptatt)...

Hyene... Hva gjør den her?

Ekorn. -Min favoritt i nasjonalparken...

Er du stolt mamma? Jeg har blitt blodgiver...
 

Dette ser kanskje idyllisk ut, men den fuglen der oppe lider av akutt blymangel..
(Det er en av de skrikende(og da mente jeg ikke sånn pen skriking)
 fuglene utafor soverommet("hvorfor la jeg igjen hagla mi hjemme?" tenker jeg i mine
svake stunder(eller når jeg er sulten, den fuglen smaker sikkert godt også) ))

Gris(under en bro)

Apropos bro. Dette er et bilde av handa mi, mens jeg går på en bro. Men det skulle egentlig vært et
bilde av en gjeng med menn som brygget alkohol ved elva i Mathare. Det viste seg at det ikke var lurt å ta bilde av akkurat det. I forvirringen som oppstod når de begynte å rope og kaste stein etter meg tok jeg vist bilde av handa mi,
og ikke dem. Synd. ..for motivet: "Sinte menn kaster stein mot fotografen" oppstår (desverre) ikke hver dag.

Vi preikas! Hilsen Ola