”Afrika sa du?” ..jess, stemmer det. Om to uker er Afrika en realitet i lisjOlas liv(lisj=lille på trøndersk(jeg er halv trønder(bestefar heter også Ola (derav lisj og storOla)))). Noe jeg kan ta på, lukte på, puste og være i. Fram til nå har Afrika for meg betydd en oppvekst med storslagne dyrebilder på Globus 2, mer eller mindre artige misjonærforedrag på leir, eller bilder av afrikanske barn som spiller fotball i støvet. Altså har jeg kanskje ikke opparbeidet meg et helt nyansert eller virkelighetsbasert bilde av Afrika.
Akkurat nå føles hele greia litt fjern og skummel, og jeg har begynt å innse at det å komme til en ny kultur kan sammenlignes med å bli et barn igjen.. Mye må læres og man føler seg kanskje mer som en belastning enn en ressurs.. Men for all del! ..det er jo kjempegøy å være barn! Jeg kan gjøre dumme ting uten å bli stilt for retten for eksempel. Jess nok om det..
Jeg er spent
På å kjenne Afrikas vind over mitt kinn
På å kjøre overfylt bil ti mil og enda en til
På å smake ny mat, mens andre har tomme fat
Eller møte folk og være avhengig av tolk
Mye er nytt
Men, pytt pytt
Hva kan skje?
Når herren er med
