En ny epoke har begynt i Olas liv; den kjente "markgrøde-epoken" som alle unge menn må igjennom. For Ola består denne epoken av å dra til Volda for å bygge seg en gamme, litt slik som Isak Sellanraa. Livet som gammebygger er bra, naturen er tett innpå, gode venner er ofte innom og hjelpsomme hender dukker stadig opp.
Mange har lagt krefter inn i projektet. Jeg er heldig som har hendige og bjønnsterke venner her oppe. Sigbjørn til venstre, Håvard til høyre. |
Fire nøye utvalgte stokker felt inn i hverandre utgjør basisen i gamma. |
Her er noen bilder fra tidligere i projektet, og til slutt ca sånn det ser ut idag.
En vanlig gammedag finnes ikke, men av det som har vært gjort til nå kan jeg nevne: møte en hyggelig og velvillig saksbehandling i kommunen i Volda, finne en plass, bære stein, grave, hogge trær, barke trær, lage klassisk bålmat som bacalao eller reinsgryte med min super-slekt Astrid og Asberg, være vert for Pappa og Geir, se at gamma blir bygd(av pappa og geir) mens jeg lager mat, få besøk av mine snekkervenner Sigbjørn og Håvard(og igjen se at arbeidet går framover mens jeg lager mat -gode arbeidsfolk trenger god mat..), bære mer stein, se at muren kommer opp av seg selv(ved hjelp av mureren Andreas fra klassen, selvfølgelig mens jeg koker), kjøre opp ved, og se på at Tarald fra klassen bærer ved mens jeg leter etter arbeidsklær, handle materialer, gå på skolen, plukke sopp -og mye mer.
Far var til stor hjelp under byggingen |
Mange folk er nysgjerrige på hva jeg driver med og mange har vært på besøk. Avisene begynner å spørre om å få intervjuer, og ryktene sprer seg om Ola "Uteligjar" som noen kaller meg her oppe. Bonden Ragnar som jeg har fått tillatelse til å bygge av nevnte en dag at noen han hadde snakket med hadde vært bekymret for hvor jeg gjorde av avføringen min. Da svarte Ragnar: "E trur nok ikkje han drit stort meir enn eit par søye, så det ska nok gå grett." Hehe. Litt artig.
Utsikt over Volda fra min private bålplass |
Koselig |