Igloobygging

Overkommelig igloobygging

Du har kanskje prøvd å bygge igloo? Et tidkrevende og vanskelig prosjekt vil mange si. Mange kommer tilbake fra tur med igloobygging og sier: "Det var gøy, men for et slit. Jeg gjør det aldri igjen."  - Her kommer en liten artikkel om igloobygging som en del av mitt friluftslivstudieved Høgskulen i Volda.
 

Vi sitter i klasserommet på friluftstudiet i Volda. På storskjermen vises en film fra Kanada(youtubevideoen under) med inuitter som bygger igloo og det i et rasende tempo. Inuittene ser ut til å bruke tynne blokker og henter snø kun fra innenfor iglooens egen omkrets.  Byggverket  er et mesterverk. Ifølge dokumentaren bruker ikke disse inuittene stort mer enn en time på projektet(en sabla svær igloo), og iglooen utgjør huset for disse naturfolkene. Vi beundrer  det fantastiske byggverket på skjermen, ler litt av hvor flink det går an å være, og så drar vi på tur og bygger igloo. En norsk igloo.

Den norske iglooen:

Den norske Iglooen ser sånn ca ut som dette. Den har en meter tykke vegger er bygget av lave blokker for god stabilitet, veier mangfoldige tonn og kan holde fire fem mann i arbeid i en halv dag. Blokkene hentes utenfor iglooen og det er et salig styr å løfte på plass blokkene fra utsiden, ettersom man etterhvert må klarte på utsiden av iglooen samtidig som man bære steintunge snøblokker, uten å ødelegge byggverket man står på.

 

Denne iglooen bygde vi med klassen på tur i grøndalen i vinter. Dette er en typisk norsk igloo.. Hehe 

 

Min første inuittinspirerte igloo

Jeg og Marit i klassen har bestemt oss. Vi er i Reinheimen og idag skal det bygges igloo. Jeg tar fram snøsaga(en eminent snekkersag) og begynner å sage blokker, det er vanlig å skjære ut store blokker og vippe dem ut fra snøen en og en, mens inuittene skjærer en stor blokk og kutter så denne blokken i biter vertikalt slik at per kvadratmeter får man ikke en blokk, men kanskje fire eller 5 blokker. På denne måten er de mulig å få nok blokker til å bygge en igloo ved å kun ta snø innenfra, på tross av det begrensede arealet. Blokkene i denne typen igloo blir nødvendigvis mye tynnere enn vi er vant til i den norske modellen, og man skulle tro at kun en inuitt kan klare det mesterstykket det er å lage en igloo med så tynne blokker, men man kan jo ikke vite før man selv har prøvd.

Marit og jeg finner en god måte å fordele arbeidet på, og to av oss klarer å sette opp en rimelig ok igloo i løpet av kanskje tre timer, hvor all snøen stammer fra inne i iglooen. Det som er genialt med å bruke snø fra inne i selve iglooen er at man da vinner mye plass og sparer mye bæring, det kan kanskje være en liten kilde til hodepine og litt vanskelig, men det går. Iglooen vi bygde er den andre i bildet under(bak saga) og er stor nok til å huse resten av gruppa vår på 10 personer når vi sitter og har kveldsamling. Utenpå ser den kanskje ikke best ut, men hva mer kan man vente etter ett forsøk?

 

Iglooen foran er mindre enn den bak og ble satt opp av meg på ett par timer. Koselig for en enkel overnatting.
 Foto: Dag Erik Wold

Den riktige snøen

For å kunne lage igloo er man avhengig av å kunne lage blokker av snøen. Man skulle kaskje tro at det ofte er vanskelig å finne god nok snø til å lage igloo, men min erfaring er at så lenge det finnes snø som er blitt transportert av vinden(fokksnø) så vil det være gode muligheter for å kunne lage gode blokker. Et problem man kan komme over er at det er lagdelinger i snøen som gjør at blokkene deler seg og blir for små til å utgjøre godt byggemateriale. En løsning på det problemet som jeg fant ut funka greit var å ta ut digre blokker på rundt 100 x 60 cm, for så å snu blokka på tvers og dele opp blokka slik at man sager i samme retning som lagene og ikke på tvers av lagene. På den måten kan man fremdelses lage store fine blokker som ikke blir ødelagt i lagdelt snø uten å benytte seg av et alt for stort areal.

 

 Tips

-Et tips når man bygger igloo er å være nøyaktig med tilpassingen av blokkene, når man skjærer til blokkene bruker man hele tiden sentrum av iglooen for å få til riktige vinkler. Skjøtene mellom blokkene skal alltid være vannrette og blokkene bør skjæres så fint at hele sidene er i kontakt med hverandre.

 -Når man har satt på plass en ny blokk kan det være vanskelig å få den til å sitte fast, et dunk i siden av blokka mot den forrige blokka og ett dunk oppå blokka mot blokkene som ligger under kan da være vidundermedisin. I endel litteratur står det at man bør ha folk til å støtte opp veggen på iglooen under bygging, men min erfaring er at hvis blokkene trenger støtte har man fort gjort feil som kan forplante seg videre og man burde heller gjøre et bedre grunnarbeid. Det skal sies at det kan være nyttig å støtte opp den blokka som til enhver tid er satt inn sist(fordi denne kun er støttet fra en side), men det er fullt mulig å bygge en igloo uten å bruke støtte i det hele tatt.

 - Iglooen bygges i en spiral hvor de første blokkene kuttes ned til de nesten holder samme høyde som bakken det er ikke så viktig om man får en perfekt overgang fra lavt til høyere i iglooen, spiralformen kommer av seg selv når man begynner å bygge på andre runden, oppå den forrige.

Denne iglooen som passet perfekt til 2 personer ble satt opp på rundt halvannen time

 Fordeler med igloo framfor annen snøbolig.
1. Man trenger ikke massevis av dyp snø for å bygge igloo.
2. Det tar kortere tid å bygge (om forholdene ligger til rette for det, og man har øvd litt) enn en god snøhule med samme volum.
3. Man blir ikke like våt som når man graver snøhule.
4. Igloo ser bra ut.
5. Igloo er tøft.

Prøv selv
Det trengs litt øving for å bli god på å bygge igloo og selv har jeg en lang vei å gå. Men når det er sagt er det et overkommelig projekt, og en fin måte å skaffe ly på i vinterfjellet. Ta en titt på inuittene i filmen, forstå konseptet og kjør på.

 

Mitt nye prosjekt

En ny epoke har begynt i Olas liv; den kjente "markgrøde-epoken" som alle unge menn må igjennom. For Ola består denne epoken av å dra til Volda for å bygge seg en gamme, litt slik som Isak Sellanraa. Livet som gammebygger er bra, naturen er tett innpå, gode venner er ofte innom og hjelpsomme hender dukker stadig opp.

Mange har lagt krefter inn i projektet. Jeg er heldig som har hendige og bjønnsterke venner her oppe. Sigbjørn til
venstre, Håvard til høyre.

Fire nøye utvalgte stokker felt inn i hverandre
 utgjør basisen i gamma. 

Fordi så mange har lurt på om de kan se bilder eller høre litt om projektet mitt tenkte jeg at jeg kunne starte opp denne bloggen så smått.

Her er noen bilder fra tidligere i projektet, og til slutt ca sånn det ser ut idag.

En vanlig gammedag finnes ikke, men av det som har vært gjort til nå kan jeg nevne: møte en hyggelig og velvillig saksbehandling i kommunen i Volda, finne en plass, bære stein, grave, hogge trær, barke trær, lage klassisk bålmat som bacalao eller reinsgryte med min super-slekt Astrid og Asberg, være vert for Pappa og Geir, se at gamma blir bygd(av pappa og geir) mens jeg lager mat, få besøk av mine snekkervenner Sigbjørn og Håvard(og igjen se at arbeidet går framover mens jeg lager mat -gode arbeidsfolk trenger god mat..), bære mer stein, se at muren kommer opp av seg selv(ved hjelp av mureren Andreas fra klassen, selvfølgelig mens jeg koker), kjøre opp ved, og se på at Tarald fra klassen bærer ved mens jeg leter etter arbeidsklær, handle materialer, gå på skolen, plukke sopp -og mye mer.

Far var til stor hjelp under byggingen

I skrivende stund har gammen fått vegger, tak, gulv og blitt kledd i plast. Muren bak vedovnen er snart ferdig og nå kan det fyres hardt for at treverket innendørs skal tørke opp.

Mange folk er nysgjerrige på hva jeg driver med og mange har vært på besøk. Avisene begynner å spørre om å få intervjuer, og ryktene sprer seg om Ola "Uteligjar" som noen kaller meg her oppe. Bonden Ragnar som jeg har fått tillatelse til å bygge av nevnte en dag at noen han hadde snakket med hadde vært bekymret for hvor jeg gjorde av avføringen min. Da svarte Ragnar: "E trur nok ikkje han drit stort meir enn eit par søye, så det ska nok gå grett." Hehe. Litt artig.

Utsikt over Volda fra min private bålplass

Koselig

Ellers er det duket for mange gode samtaler og hyggelige stunder, enten foran veommen nå eller ved bålplassen som har utsikt over volda. Detta blir et gøy år!

Diktsamling

(Før vi begynner: hvis du synes dette blogg-innlegget er for langdrygt så les det siste ordet i dette innlegget)


Den siste tida har jeg gått ned 3,5kg, jeg har vært 15 m fra 5000 meters høyde, jeg har avkreftet mange fordommer jeg har mot Amerikanere og sist men ikke minst jeg har spist vafler, sjokoladekake, hjemmerøstede peanøtter, spekepølse, melkesjokolade med daim, melkesjokolade med mandler(walters)+hjemmelagde cookies, sjokoladekake og kaffe. Livet er søtt!


Jeg har altså vært på Mt Kenya.. ett passe høyt fjell med fantastisk natur, gode mennesker(ja til og med GODE Amerikanere) og (altfor)små lunsjrasjoner. Det var flott!

Dette er Åsmund, Ola, Brant og Eric, nesten På toppen av Lenana Peak(4985 moh)(egentlig bare en tulletopp, i og med at den høyeste toppen er høyere). Vakkert!!

Onsdag for nå to uker siden møtte jeg og Åsmund opp i Nairobi klare til å bekjempe vårt til nå høyeste fjell. Vi skulle dra kl 2 på formiddagen, men fant etterhvert ut at vi ville bli noe forsinka. Denne lille forsinkelsen viste seg å vare ca hele dagen. Og mens jeg satt og ventet fikk jeg tid til å skrive ett par dikt:

Tid

En annen aktivitet for å drepe tid. Minner meg om gamledager
da jeg og bestemor hadde det gøy på Kjølen:D

Er relativt

var det noen som sa

og det er vel sant..

Tid er relativt

kostbar iblant

skulle man tro

dem som velger motor framfor å ro

Tid er kjedsommelig

Tid er for kort til å bli

Der du er nå

På tide å gå

Tid er

eller ikke

I alle fall ikke i Kenya

Afrika

En øy.

Midt mellom Atlantern

Og det indiske havet

Før var det en halvøy

Men så kom den kanalen

Lenge før NRK var på lufta

Suez-kanalen

Og hvem var egentlig Zues?

Jeg tror det er en hersketeknikk

Splitt og hersk

De Romerne!

Etter dikting, bondesjakk, tegning, og diverse hjemmelagde brettspill kom vi oss omsider avgårde.. Kl 22.00! Dette er Afrika

På vei opp fjellet møtte vi brann:

Åsmund og Eric, vår Amerikanske venn.. Som egentlig er Norsk. Han stammer nemlig fra Hardanger, og kan spore slekta si direkte tilbake til Harald Hårfagre og er etterkommer etter en av de heldige sønnesønnene hans, som ble slapp unna onkelen Erik Blodøks(som likte å drepe brødrene sine og slekta deres). Jeg trodde aldri jeg skulle få bruk for Snorre i Kenya, men verden er morsom. 

 

Det er ikke bare etterkommeren til hårfagre                      Jeg måtte selvfølgelig prøve å slukke brannen som
    som er hårfager                                                                 den helten jeg er, men det førte bare til mer brann

Dette er meg og Åsmund, vi chiller ved foten av fjellet.. (Er jeg så tung?)

Dette er litt av resten av gjengen vi gikk opp med. Vi var 26 studenter fra Dagstjerne universitetet i Nairobi. Bra folk! (til og med amerikanerne) (du lurer kanskje på hvorfor jeg skriver som om jeg ikke liker Amerikanere.. ..jeg vet egentlig ikke, men jeg tror jeg har noen fordommer mot dem pga politikk, krig, mcDonalds, Hummer og så videre. Det er rart med det, folk er folk overalt, og hvis man snakker med dem vil man fort forstå at de fleste er mer en folk, de er ålreite folk!)

Vi nådde toppen tre dager etter at ferden startet... Vi hadde en nydelig utsikt:  

Vakkert

Tankene mine når jeg var omgitt av dette Guds fantastiske skaperverk skrev jeg også ned i ett dikt:

(diktet bør leses sakte, hvis ikke blir det litt for kort, jeg må også nevne at på toppen er det tynn luft, så man tenker kanskje ikke de mest briljante tanker der oppe..)

Her sitter jeg

Et fjell

Hvor kom det fra?

Undenfra?

Ovenfra?

Ikke spør meg

Jeg er da ingen Geolog!

Det var min fjelltur til Mt Kenya.. 

En suksess!

Da jeg kom tilbake møtte jeg Johanne i Nairobi, min gode venninne fra Øytun ifjor. Vi lagde vafler og pratet til langt på natt, litt lykke på jord... Takk. (jeg glemte å ta bilde av henne.. men jeg har ett fra ifjor)

Johanne, meg, Guro og Sigbjørn.. Gode gamle dager, fra fisketur og bålkos ved Altadeltaet..


Nå for tida driver jeg å sier "hadetbra" til folk her i Nakuru. Det er litt trist, men samtidig morro i og med at jeg møter så mange fantastike mennesker.. Idag skal jeg bake kake, og vi venter 10 mennesker i vår lille leilighet. De siste dagene har jeg nesten kun spist mat jeg har fått..  ..noe som virkelig er bra for meg for jeg vedda på at naboen min ikke ville spise en spiseskje med kanel, men jemmen gjorde han det, og nå er lommeboka mi tom:D. Igår foreksempel var jeg på besøk fire-fem ulike plasser i løpet av dagen... Gjestfriheten er til å ta og føle på.. Jiipi!

Kakebaking og deretter spising med min gode bibelgruppe. 

Det var (heldigvis)alt for denne gang, håper noen har holdt ut... Hvis du ikke orket å lese alt så unnskyld for at jeg er langdryg.

Unnskyld!