Etterfulgt

Ett dikt. Inspirert av ett følge på ca 30 skoleunger som fulgte etter meg idag.. (Til ære for Anders Aa)

Dette er noen barn. Og en Kari Marthe fra Tønsberg som jobber frivillig for
ett barnehjem ikke så langt unna der jeg bor. Fantastike barn!
Takk for visitten!
(omtrent slik blir hvitingene fulgt rundt omkring)

Barneføtter
Mange barneføtter,
følger mine spor
Hvorfor?
Er jeg unormalt stor?
Eller har jeg rare nesebor?
Hvorfor??
Lyser jeg en stråleglans?
Eller er mitt ganglag som en dans?
Hvorfor???
Vil de vite hvor jeg bor?
Har de kommet for å ta min far og mor?
Slettes ikke!
Når slike tanker
inni hodet vanker
er den beste medisin
å anerkjenne faktum,
- min hud mangler melanin!

Emily lager chapatti i vår lille leilighet, hun og ca 10 andre
fra CU'en overasket meg og min venn keter med besøk
og middag. Nam!

Sånn ellers er det livets glade dager her nede..  Blant annet har vi hatt besøk av 12 personer på overraskelsebesøk i vår lille leilighet...
Idag har jeg gått bomtur etter melk, jeg har lest bok i en botansik hage,
jeg har snakket om Gud med en botanisk-hageansatt,
jeg har spilt basket med studenter, jeg har spilt håndball med studenter, jeg har hatt krampe i låret, jeg har drukket te hos nabostudentene, jeg har blitt etterfulgt av masse unger, jeg har laget middag av ett gresskar og nå kommer jeg til å legge meg for seint. Igjen..

Som sagt, jeg lever vel det man kan kalle livets flotte dager...

Jeg hører dere har snø hjemme. Snø er vakkert. Jeg prøver å finne vakre ting som kan kompensere for snøen. Ikke enkelt, men denne grønsaksboden rett utforbi huset mitt, og månen(og lyktestolpen i veien for månen), må da kunne klassifiseres som i det minste litt vakkert...