Meg og min Callengin-venn Keter. Her på Pika Pika, eller
motorsykkel

Heisann sveisann!

Her er jeg

I Afrika

En innflytter

Men ikke alene

Her er min Kalenjin-venn

Har noen andre mange av dem?

Challengin er en av de førtitre

Altså stammene…

De er kjent for å springe

Marathon-gull til Kenya,

 de alltid kan bringe

Med andre ord. Jeg har fått meg en kamerat, men definitivt ikke en trenings-kamerat. Jeg velger å leve..

Venner jeg kjenner fra før
they look smart!

Den siste uken omtrent,

har jeg gatelangs rent

Jeg har møtt nye venner

Og tatt farvel til dem jeg allerede kjenner

Til Mathare har jeg og sagt adjø

Etter tre måneder

Uten å dø, ja uten engang å blø

Har jeg funnet at Kenyas fryktede slum

Den som kun før opp avskum

Er et sted hvor man kan lære

Bedre enn i noen akademisk atmosfære

Av levde liv

Hvordan skal jeg si det?

Det utrykkes best ved ett:

”TAKK!”

Vi har sagt farvel til barna i Mathare

Vi dro på besøk til Ali sammen med STEM stabene våre.
Han fortalte oss om det å  vokse opp i en slum..
..ikke bare bare...
(som å bli forlatt av sin mor, og at faren tror du er død
og så videre. Men fortvil ikke han har blitt en god gutt!(og er nå venn med både moren og faren))

Og headmaster Benjamin har fått rammet inn skibilder fra Norge. Med Hilsen  fra  Kigen(Åsmund ) øverst, og fra
Muraya(Ola) nederst.. ...så nå tror han at han har bilde av meg og Åsmund på pulten.
...men dengang ei! Det er mine lærere fra Øytun.. Lars og Hans Ole,
men pytt pytt. Det var det beste jeg hadde.
Dessuten ser alle hvitinger like ut!

Etter de poetiske linjene ovenfor er jeg tilbake til virkeligheten og kommer på at kanskje jeg burde skrive litt mer informativt vås. Jeg bor nå altså i en by tre timer nord for Nairobi som heter Nakuru, (eller mer presist, en liten plass utenfor Nakuru som heter Njoro) sammen med min Kalenjin-venn Keter. Han er kul, og liker mat. Så da er jeg glad. Dessuten kan han re opp senga si pent og sitter i skrivende stund og stryker(!) bibelen sin. Ellers ler han ofte av meg uten at jeg skjønner hvorfor og har god humor(jeg går ut ifra at jeg er en god vits). Når han var liten pleide Keter å løpe etter antiloper til de ikke orket mer. Så jeg har spurt han om han kan ta med meg på jakt, det har han sagt ja til, så i kveld skal vi prøve å knerte noen duer som bor rett utafor leiligheten vår. Blir gøy!

Ellers har vi vært på to møter i CU’en(eller kristen-unionen) på universitetet vi bor like ved.. Jeg har blitt presentert begge gangene og begynner å føle meg husvarm foran de litt over 1000 menneskene som kommer på hver av de to gudstjenestene de har på Søndager.

Jeg kan også si at jeg bor midt nedi en stor dump som også kalles ”den svære rift dalen”, her er det for tiden ganske støvete, men også rimelig grønt og plassen lider ikke av akuttbehov for pønt(altså er det sånn passe fint her).

Håper folk nå har blitt informert

Vi snægast!

Måtte bare ha med ett bilde av denne lastebilen.. Bra pakka!

Innimellom mangler vi strøm her. Det er koselig.
Ellers mangler vi så å si alltid vann(i springen altså, vi har en vanndunk som vi fyller når vi har vann, så jeg dør ikke av tørst). Det har også sin sjarm. 

Lama. Jeg angrer ikke på at jeg dro til Afrika istedenfor sør-Amerika.
Afrika har alt!

  
Vi har besøkt slottet til
denne karen!
(Iallefall barnebarnet hans)

Nakuru.. Støvete.. Men læll grønt.....